Riksantikvar Stephan Tschudi-Madsen mente at det sannsynligvis ikke finnes jugendstilmiljøer i Europa som er så særpreget som det i Ålesund. Selv om Mathildenhöhe i Darmstadt og Avenue Louise i Brussel er aldri så imponerende, kan de ikke måle seg med Ålesund i omfang og variasjon. (Tschudi-Madsen, 1975)

Hvorfor? Det startet med den store brannen den stormfulle natten 23. januar 1904, klokka 02:15. I løpet av noen få dramatiske timer, gikk 800 hus opp i røyk og 11 000 mennesker ble husløse. Det som hadde vært byen Ålesund var lagt i ruiner.

Gjenoppbyggingen av Ålesund måtte bli et prosjekt av nasjonalt format, og det kom mer enn 50 arkitekter og bygmestere fra hele landet for å delta. Det var en unik mulighet for å utvikle en ny og urban norsk arkitektur i stein, murstein og murpuss. Arkitektene var inspirert av internasjonale tendenser, særlig tyske, men også nasjonalromantikken.

I løpet av bare tre år reiste byen seg, som en fugl Føniks fra asken. Mer enn 320 jugendstilbygninger ble bygget side om side i et kompakt sentrumsområde, og utgjorde dermed det som sannsynligvis er Europas mest helhetlige bybilde i jugendstil. Byens samspill med de vakre omgivelsene gjør like stort inntrykk: havet og lydene, fjellene, øyene og fjordene. Velkommen til Ålesund!

Professor Christian Norberg – Schulz mente Ålesund var enestående blant norske byer, og begrunnet det med at det er vanskelig å finne steder som byr på et så omfattende og helhetlig bevart miljø. Byen gir et eksempel på en konsentrert by i et lite område. Karakteristisk ved Ålesund er at den er skapt i en folkelig skala, med konsekvente men varierte trekk. (Norberg-Schultz, 1975)