Mot slutten av 1800 – tallet var Ljubljana hovedstad i den Østerriksk – Ungarske provinsen Carnolia. Den hadde mindre enn 30 000 innbyggere, og framstod som svært provinsiell. Vendepunktet ble det ødeleggende jordskjelvet som rystet byen i 1895. Reguleringsplanen ble laget like etterpå, ved hjelp Wiens eksperter innen byplanlegging; Camillo Sitte og Maks Fabiani. Ljubljanas framtoning endret seg raskt, og den nye secessionist – stilen brøt gjennom.

”Secessionist – Ljubljana”, som vokste fram hovedsakelig i første halvdel av 1900 – tallet, er den bydelen som ligger mellom den gamle middelalderkjernen og jernbanelinjen. Det første virkelige secessionistverket, Dragebroen, (Zmajski most) ble tegnet av den dalmatinske arkitekten Jurij Zaninovic og reist i 1901.

Arkitektene i Ljubljana var for det meste inspirert av secessionismen i Wien som stod for en moderne tolkning av art nouveau. I Wien la man særlig vekt på rasjonelle og geometriske former. Maks Fabiani og Joze Plecnik, to sentrale aktører innen moderne slovensk arkitektur, er internasjonalt anerkjent som involvert i grunnleggelsen av Wienersecessionen.

Mens Plecnik bidrog til secessionist – bevegelsen i sine ungdomsverk i Wien, gav Fabiani Ljubljana mye av periodens karakter. Fabianis arkitektur viser utviklingen fra den dekorative secessionismen til den modernistiske fasen, der han konsentrerte seg om å bruke og å gjenskape tradisjonelle lokale element på en moderne måte.

Selv om secessionismen hovedsakelig viste seg i fasadene, finnes det eksempler på at modernismen overskred bruken av individuelle stilelementer, og grep inn i bygningsstrukturen.

I enda større grad enn i arkitekturen, påvirket secessionismen møbleringen av private og offentlige interiør. Flere viktige fabrikker i Slovenia produserte dekorative og funksjonelle gjenstander for hverdagsbruk. Idealene innen secessionismen inspirerte også malerkunsten, særlig karikatur, illustrasjon og ulike former for grafisk kunst. Den viktigste gruppen av unge kunstnere var Vesna. Gruppen studerte i Wien mot slutten av 1800 – tallet, og tok til seg det dekorative formspråket innen Wienersecessionen samtidig som at de innførte motiv fra slovensk folkekunst i kunsten sin.