Ecole de Nancy (Nancy-skolen)
Byen Nancy var allerede rik på 1700 – tallets kulturminner da den fra midten av 1800 – tallet gjennomgikk en fornyelse innen kunsthåndverkene. Byen ble, sammen med Paris, en av de viktigste stedene for utfoldelsen av art nouveau i Frankrike. Under pådriveren Emile Gallé, glassblåser, keramiker og møbelsnekker, samlet en gruppe kunstnere og industridesignere seg i 1901 under navnet «Ecole de Nancy» (Nancy-skolen). Gallé, Majorelle, Daum, Prouvé, Gruber, Vallin og andre brukte planten som viktigste inspirasjonskilde, og ga en ny kunstnerlig og sosial dimensjon til verkene ved at unike kunstverk fikk en liknende utforming for masseproduksjon. Det originale ved Nancy-skolen er nettopp dette tette båndet mellom kunst og industri. Denne utviklingen førte med seg tekniske nyvinninger innen områder som kunstnerne behersket (glass, fajanse, tekstil, lær, metall), og som gjorde det mulig å framstille nye typer gjenstander.

1900 – tallets kulturarv i Nancy
Art nouveau – bygningene til Emile André, Lucien Weissenburger og Henri Sauvage (arkitekten bak Majorelle-villaen) klarte å virkeliggjøre Nancy-skolens kunstnerlige og funksjonelle ånd i byrommet. Mer enn hundre «nye» bygninger (handel, kafé, bygårder, banker…) er fremdeles sentrale i Nancys bybilde. På den gamle eiendommen til Eugène Corbin, den tids kunstneres viktigste velgjører, ligger Nancy – skolens museum med samlinger av glass, fajanse, møbler, lamper og bokomslag signert de viktigste Nancy-kunstnerne. Kunstmuseet i Nancy har en samling på over tre hundre Daum – glass, og viser flere verk av malerne fra Nancy – skolen, som Emile Friant, Victor Prouvé, Camille Martin og Henri Royer.